Hvor skal skapet stå?

Vet du det?
Pleier du å gi sterkt uttrykk for hvor du vil ha det?

Jeg liker mennesker som vet hva de vil.
Som vet hvor skapet skal stå. Og som tør si det.
De er lette å forholde seg til.

Det er verre med de "det-er-det-samme-for-meg" -menneskene.
De går det liksom ikke an å forholde seg til.

-Har du lyst på sjokolade- eller pistasj-is?
-Vet ikke. Samme for meg.

Ok. Så da blir det liksom mitt ansvar å ta den avgjørelsen?

Men så har du de som har mange meninger om alt, og må utbasunere det til enhver tid.
Meningene de har dannet seg kan også være basert på rykter og gjetninger.

Så derfor er det hyggelig å få ta noen avgjørelser selv.
For eksempel min mening om andre mennesker rundt meg.
Den retten er min.

Rykter som sier at: Han er sånn og sånn, og hun er ditt og datt.
Orker ikke.

Min mening er basert på min erfaring med vedkommende.
Det er bestandig to sider av en sak.
Hvis man bare har lyst til å se det.

Og noen ganger er de to sidene mer like enn man tror.
Det er ofte bare et spørsmål om kommunikasjonsproblemer.

Dedikert til alle de vakre menneskene i livet mitt.

Love you all ;o)