Søndag 11. november er det farsdag, står det på mange kalendere.
Hvem er det egentlig som har bestemt det? Er det vi butikkene?
Uansett er det en fin mulighet til å sette pris Far da. Hvis man ikke gjør det de andre dagene i året.
Farsdag kan være litt ømtålig tema, og jeg skal gjøre mitt beste for tråkke i alle fall-gruvene jeg kan.
Alle har en far. Det er helt sikkert.
Noen vet ikke hvem det er riktignok.
Noen har til og med to fedre.
Noen har en stefar.
Noen har en snill og god far.
Noen har en helt grusom far.
Noen har en far som ikke er med oss lengre.
Noen burde vært forgylt.
Noen er ikke verdt plassen de opptar.
Og noen er far selv.
Så hva skal man gjøre på en sånn dag?
Det kommer vel an på ovennevnte problemstillinger.
Hvis Far er i kategorien som alltid stiller opp, går igjennom ild og vann for deg, er det ikke vanskelig å unne ham noe fint. Noe han trenger, eller ønsker seg, eller kanskje en spesiell opplevelse.
Hvis Far er i kategorien ikke tilstede i hverdagen, altså fysisk fraværende eller ikke noe å samle på overhodet, ja, da skal ikke jeg komme med forslag. Det trenger du ikke meg til.
Man kan vel alltid besøke Far i hjertet sitt.
Gi ham en klem.
Huske den han var.
Den du ønsket at han var.
Den du tror han er.
Uansett, ha en fin søndag og en god helg :-)
