Fornuft & Følelser

Litt snedig at de to ordene henger sammen som erteris.
Hvertfall siden de ofte representerer to rake motsetninger.

Alle avgjørelser jeg tar går noen runder med disse to.
Fornuften har mye å si. Jeg misliker sterkt å se at jeg har tatt et ufornuftig valg.
Jeg legger faktisk min stolthet i det.
Men problemet er, at jeg er en håpløs romantiker. Og hjertet har alltid veto-rett.

Hvem kjenner seg vel ikke igjen i følgende situasjon:
-Dette er en av de tingene jeg ikke burde gjøre, men gjør det likevel.
 Bare fordi jeg har så innmari lyst.

Jeg kaster hjertet over gjerdet, og håper det står noen på andre siden og tar i mot.
Selv om Fornuften vet at det er en sjanse for at det faller i bakken og får seg en skikkelig trøkk.
Men Følelsene har ikke råd til å la være.

Det kan gjelde innkjøp og økonomi, eller en-natts...nei vent, la oss kalle det sosiale relasjoner...
Følelsene mine kan glatt overtale Fornuften min.
Den har for eksempel overtalt meg til at jeg burde kjøpe den vakre kommoden i
brukt-butikken, som har en sjel som snakker til meg.
Selv om jeg må leve på nudler de neste to ukene.
(Dette er muligens en jente-greie...)

I butikken kommer stadig Fornuft & Følelser innom.
Følelsene (les; Damen) bare eeelsker en stol, og Fornuften (les; Mannen) kan ikke tåle den.


Louis Ghost fra Kartell. Elsket og hatet.

Fornuft og Følelser snakker ikke samme språk.
Eller har samme valuta-oppfattelse for den saks skyld...

Følelsene: -Se så vakker, bare 2500,-

Fornuften: -Bare 2500 ? Lire?

Følelsene: -Que?


Føler du deg misforstått?
Gjør du deg forstått da?

En av partene må gi seg. Av kjærlighet er det en som tar støyten.
For kjærlighetserklæringer kommer i mange former og fasonger.

Noen kommer som en bjørnetjeneste, for å bevare freden.
Andre som litt strengere korrigeringer. Men like fullt kjærlighet.
Det gjelder bare å ha øynene oppe, så ser man det.

Jeg begynner for øvrig og forstå "liden" i lidenskap. Man skal visst lide litt :o)

Hva gir man noen som har alt?

Noe å ha det i?

Men hvis de har det også?

Et sikkert tips: Gi dem det de ønsker seg.
Slår aldri feil.

Enda bedre: gi dem det de ønsker seg, når de minst venter det.
Da er det mest morsomt og gi, og mest morsomt og få.

Men når de minst venter det, trenger det ikke være det de ønsker seg en gang.
De visste ikke de ønsket seg det, før de fikk det, av deg..!

Hvis noen dukker opp med blomster på en helt vanlig tirsdag for eksempel,
tilsynelatende helt uten grunn, er for meg en utrolig rørende gest.
Bare det er i grunn en gave i seg selv.
Noen har da tenkt på meg. Uten at jeg var i nærheten av vedkommende.
Og vedkommende tenker; henne vil jeg gi en blomst!

Min mor er min helt når det gjelder å gi bort.
Hun gir fra skuffer og skap. Hun gir av sin tid. Og hun gir av seg selv.
Jeg tror rett og slett hun blir syk hvis hun ikke får gitt noe.

Man trenger ikke ha så mye, for å gi.
Et blikk, et smil, et ord, kan snu opp-ned på dagen.

Men sånne gaver holder liksom ikke som bryllups-gave da.
-Jeg gir dere gode vibber og et smil, ha et fint liv sammen..!  Nei,nei.
Det er derfor butikkene oppfant bryllupslister. For å sørge for at paret får akkurat det de trenger og ønsker seg.

Er tiden for kakegafler og rosemalte fat over?
Jeg håper da inderlig det.
Det har aldri passert en kakegaffel over min dørstokk hvertfall.
Men så har jeg ikke somlet meg til å gifte meg heller da.

Jeg tenker at det må være hyggelig å få noe begge kan ha glede av, et helt liv, daglig.
(Ja, for du leste den lille skriften i avtalen, gjorde du ikke..?)

Hvorfor ikke tenke litt nytt?

En klassisk stol?  (som må tåle 9125 middager før dere kan feire sølvbryllup)

En lampe som du ikke klarer å slite ut, med et utall nattlige ekspedisjoner til barnerommet?

Litt lyd for å overdøve annen parts snorking og lignende?

Et speil, så slipper dere kjedelige "hvordan-ser-jeg-ut-hendelser"?

Du angrer vel ikke?

Ekteskap er ikke for alle, men for mange er det alt.

Men misforstå meg rett... Kjærlighet er det vakreste som finnes...!  :o)

Fiffige ord og uttrykk

En klok mann lærte meg et ord på nytt, for bare et par år siden.
Før det var det litt glemt, det vaket bare rundt i periferien, uten at jeg brukte det aktivt...


...Hensiktsmessig...


Ikke noe mer fancy enn det.
Det lukter kanskje litt hardt arbeid og snusfornuftighet av det.
Men det er effektivt.

Hvis du ønsker å ta deg en sykkeltur for eksempel,
så er det
hensiktsmessig og ta på seg klærne, gå ut av døra og finne frem sykkelen.

Hvis du ønsker deg en kjæreste,
så er det kanskje
hensiktsmessig å nærme deg andre mennesker og la andre bli kjent med deg.

Banalt enkelt egentlig. Men fort gjort å glemme.

Stadig sier noen :
- kunne ønske jeg hadde tid til å lese
- kunne ønske jeg hadde et ryddig hus

Akkurat disse tingene er jeg redd du kan sitte å ønske deg til du blir gul og blå,
uten at det skjer et mirakel.

Greia er at man ikke trenger mye tid til å få det til.

Hvis du kun har tid til å lese fem minutter en dag. Har du da lest ? Ja så absolutt.
Du har kanskje ikke lest en bok, men du har da lest.

Hvis du kun har tid til å rydde i fem minutter en dag. Har du da ryddet? Jepp.
Huset ditt er ikke strøkent kanskje, men du har to kvadratmeter som er ryddigere.

Inntil jeg forstod bedre, var jeg av den oppfatning av at skal man si at man har gått en tur, må man gå minst en time. Så jeg bestemte meg for det en dag.
Men når jeg kom ut av døra, viste det seg at det var nordavind med vannrett snø. Jeg bestemte meg for å snu etter ti minutter. Har jeg da gått meg en tur?   Det har jeg vel!

Hvor lite kan du gjøre, for å ha gjort noe?

Svaret du får her, kan være vanskelig å akseptere, men det er akkurat det som er trikset!

Du trenger ikke godta det, bare akseptere det.

La oss si vi går oss en tur i fjellet. Vi bestemmer oss for en fjelltopp vi skal opp og ta kaffepause på.
Men når vi er oppe, viser det seg at det ikke var den vi hadde bestemt oss for å bestige.
Vi skulle jo vært på den der borte..! Hva gjør vi?

Vi trenger absolutt ikke godta at dette var det rette fjellet, men vi er helt nødt til å akseptere at vi er der vi er, for å komme oss videre.

Og når du klarer det, er du fri...Til å bli akkurat det du ønsker..!

Våryr.no

Sommeren er her! (sånn mer eller mindre)

Kroppen suger til seg D-vitaminer, vi trenger mindre søvn og mindre mat.
Energi. Vi er klare for litt leven. Det er rett og slett lettere å leve.

Fornyelse.
Forelskelse.
Forandring.

Vekk med ullsokker og boblejakker.
Opp med vinduer og ut med vinterstøv.
Lyse og lette tekstiler erstatter de tunge og tette.

Naturen rundt oss gjennomgår total forvandling, og vi følger med.
Butikken vår også. Vi har flyttet på ca hver eneste vare i dag, for å få litt forandring.
Utrolig hvor lite som skal til før man ser et produkt på en annen måte.
Sett den i en annen setting, og vips er alt forandret.

Belønningen for dette (bortsett fra at vi har det veldig moro imens vi holder på)
er når noen kommer inn å sier:
-Ååå, sååå fiiiint..!


Det er lett å forelske seg hos oss. Jeg gjør det hver dag.
Vi omgir oss med vakre ting i perfekt balanse.

-Så perfekt verden du lever i, sier kanskje du?

Ja for meg er den perfekt, fordi det er det livet jeg har valgt og endt opp med.
Med alle sine opp og nedturer.
Jeg velger å fokusere på å se sommerfuglene, lukte syrinene og høre fuglene .
(her forrige dagen hørte jeg faktisk gjøken. Tøft!)

Er du tilstede ? Her og nå?
Eller halser fra A til B uten å tenke på hva du driver med, eller på hva som skjer rundt deg?
Daglig blir vi minnet på hvor skjørt livet er.
Og en kan undre seg hvorfor disse meningsløse sykdommer og ulykker
rammer fantastiske mennesker, og tar dem ut av tiden.
Jeg kan ikke skjønne annet enn at det er for å lære oss noe.

Meningen med livet ?
Jeg har funnet min.
Være den beste versjonen av meg, den tiden jeg har på denne planeten.
Det er min plikt.
Bare fordi mine foreldre av kjærlighet fødte meg, så er det min plikt og gjøre det beste ut av det.

Bare fordi jeg ble født...

Stadig kommer det mennesker innom som har ønsket seg noe i 20 år, men venter og venter med å kjøpe det.

-Hva venter du på? sier vi.

Livet er altfor kort til å vente med å leve. Vi vet ingenting om morgendagen.

Kjøp den lampen.
Bestill den reisen.
Ring den personen.

Gjør noe nytt.
Begynn i det små, som å velge et nytt pålegg på brødskiva eller ta en annen vei til jobben.
Hvem vet hva det vil føre med seg?
Hva er det verste som kan skje?
Hva er det beste som kan skje?

Når min dødsdag skulle komme, vil jeg nødig sitte å se ned på livet mitt, og se at jeg har brukt mye verdifull tid på meningsløse bekymringer.

Er jeg tjukk?
Hva synes han om meg?
Tør jeg gjøre dette?

For min del er det slutt på å tenke;
- Neste år, da skal jeg være slank og perfekt og ha reklame-katalog-sommer!

Nei, det er denne dagen, og denne sommeren som gjelder nå. Make this one count :o)