Fremtidens arvegods

Så stod vi der da, sjefen og jeg...Utenfor butikken og blomstret søndag ettermiddag...
Vi ventet på en bil som skulle frakte et spisebord og en stumtjener til Park Hotell.

Så kom det en mann gående, med to hunder. To våte riesenschnausere.
Han sa:

-Så flott bord! Fin overflate. Det likte jeg!

Ja, det var vi jo selvfølgelig enige i.
Heltre eik, gråoljet, stram plate og feminine ben. Ygg og Lyng.

Han fortsatte:

-Ja, man får det man betaler for. Man kan likegodt kjøpe ordentlig kvalitet med en gang.

Så sa han det:

-Det blir jo fremtidens arvegods...

Det var så vakkert sagt.

Fremtidens arvegods.
Tenk deg dine barn og barnebarn sitter rundt det i fremtiden, og mimrer...om deg!
Det gjør det helt greit å bruke litt penger på det, tenker nå jeg.

Jeg kom på dette i dag, etter vi hadde besøk av Jonas Ihreborn i butikken.
Han er hodet og hendene bak blant annet Seventy stolen, som vi ønsker oss alle sammen, og flere sofaer vi har hos oss...

Grunnen til at vi er så begeistret for hans produkter (sånn rent bortsett fra at de er rålekre),
er at det nettopp er kvalitet.

Når du legger inn en bestilling, lager de sofaen DIN. De sjekker at de har alt på lager;
skruer, svensk furu, danske puter, italienske stoffer.
De bruker kun leverandører hvor de kjenner til hvordan alle leddene fungerer.
Jonas snekrer og sager. Marie Louise klipper. Og så videre... Alt dette foregår i Värnamo.

Og de er opptatt av miljø. Både når det gjelder produksjon, transport, emballasje, og ikke minst; produktene varer en mannsalder uten at du må bytte de ut, og dermed skape mer søppel.

Vi liker..! Så da er det bare å bestemme seg for farge...og stoff...og fasong...og lengde...

...sukk...slike vanskelige valg... ;o)

Livets store spørsmål...

Hvor lang er summetonen?
Er hybelkaniner matavfall?
Finnes det flest høyresvinger eller venstresvinger?
Har gågater fortau?

Den siste der ble jeg informert om i går av en dame som mente at vi ikke kunne sperre fortauet utenfor butikken på den måten ( jeg satt ut ute-møbler ).
Hun hadde tydeligvis sett seg lei på å ta et skritt til venstre for å gå utenom.

Men dette er en gågate, sa jeg.
Men fortauet går her, sa hun
Åkei, sa jeg.

For noen gjelder det tydeligvis å finne noe å irritere seg over. Det må være fryktelig slitsomt.

Mitt ønske for menneskeheten er om vi alle kunne være litt mer for ting, og litt mindre imot.

Jeg er selvfølgelig imot krig. Men det er ikke min hovedtanke. Mitt fokus ligger i å være for fred.
Hvis du kjenner på det, utgjør det en stor energi-forskjell.

Det blir som å ligge i høyrefil med håndbrekket på, og irritere seg over bussen foran.
Når du i stedet kan legge deg ut i venstre, flise forbi, og finne regnbuens begynnelse og slutt,
samtidig med at han bak bussen har pådratt seg høyt blodtrykk og hjerteinfarkt.

Så hva med å være for et levende sentrum?
Og sørge for at bruk av ordet "sentrumsdød" forsvinner for evig og alltid?

Folk vil jo alltid ha meninger, som de også bør, men det må ikke forkynnes til en hver tid.

Er det der kunst? Det der kunne en treåring klart.
Javel. Så er det ikke for deg. Gå videre.

Førti tusen for den sofaen der?
Så er den ikke for deg. Gå videre.

Det er forresten en av pluss-sidene til Facebook for eksempel. Det er heldigvis bare en Liker-knapp!
Liker du det ikke, neivel, så bla deg videre...



 Nå har jeg rettet nok fokus på dette temaet. Ut å støpe dagen min, slik jeg vil den skal være :o)

God helg!

Hurra ?  Ja, hurra!


Er du som oss? Du får litt allergi og kløe når høytidene med sterke farger nærmer seg?
Tanken på 17.mai lys, servietter og blomsterbuketter, gule påskekyllinger og røde jule-duker, gir deg samme reaksjon som negler på en tavle?

Fortvil ikke. Du er ikke alene.

Misforstå meg rett, 17.mai er en fin dag det, som bør feires.
Men flaggene gjør seg best ute på flagg-stang. Ferdig med det.

Så hva gjør vi da?

Jeg sier; gjør det enkelt.

Har du et kult bord, trenger du absolutt ikke duk. Det er bare gammel vane.
Har du et bord som ikke tåler dagens lys, kjør hvitt!
Hvit duk gir deg et lerret du kan vise frem hvem du er på.

Hvitt på hvitt, gir en lekker og ren look. Og gir et instant interiørmagasin første-inntrykk!

Karen Blixen-vaser fra Holmegaard:

Kivi fra Iittala:

Lysestake fra By Lassen:

Blir det for sterilt kan du raskt gjøre det litt dristigere med å tilføye sterke farger på blomstene.
Selv om du ikke er rosa av natur, blir det veldig tøft!

I år blir det rosa peoner hos oss på Mitt Hjem (tusen takk, sjef!)

Cocoon skål og vase fra Holmegaard:

Lekkert med vanngrønt mot grått, fra Iittala og Wik & Walsøe;

 

Litt mer maskulint fra Iittala og Kartell:

 

Fat av akasie-tre fra Skjalm P:

Så mulighetene er mange. Det viktigste er å nyte dagen, og ha det moro med familie og venner.

Hva som er riktig eller gal bord-dekning, er det heldigvis ingen fasit på.

Gjør som meg; ikke bry deg om hva andre mener.

Ønsker alle en riktig fin nasjonaldag! :o)

Mitt hjem er mitt drivhus...

Ikke på den måten at det er fullt av grønne planter og kvelende varme. For ordens skyld; jeg har fem planter, og jeg liker det litt kjølig...

Men jeg tenker på om det er rom for å vokse. Rom for utvikling.
Har du det som planten i et drivhus?
Stor nok potte til alle røttene, og nok takhøyde til alle stilker og blomster?

Har du en drøm eller et ønske du har plantet som frø, men ikke får til å vokse?
Jeg har en teori om at man må gjøre plass til det man ønsker seg.
Om den er vanntett vet jeg ikke.

Hvis du ønsker deg en kjæreste for eksempel. Har du laget plass til det i livet ditt?
Eller er livet ditt fylt opp av ekser, jobb, barn eller eget ego?
Er det plass i sofaen ved siden av deg?
Har du noen hengere ledige i skapet?
Opptar dine ting alle skuffer og skap?

Eller hvis du ønsker deg overskudd, må du kanskje utføre en handling for å opparbeide deg
et grunnlag for ekstra energi. 
Du må kanskje rydde den kjøkkenbenken, eller sette på den vasken, for å skape rom for at overskuddet skal få gode vekstvilkår.

Jeg satte opp en liste over materielle ting jeg ønsket meg.  Ting man har lyst på, men egentlig ikke trenger. Jeg så på listen av og til. Konkluderte med at livet mitt er fantastisk selv uten disse tingene.
Så kastet jeg den. Satte tankene om disse tingene fri. Og jeg ble fri.

Noen uker etter fikk jeg en Lodge-stol fra Ygg og Lyng.  FIKK..!
Var det en av tingene på listen min? Ja det var det. Universet er magisk ;o)

Om allværs-jakker og andre kompromisser.

Jeg har ingen allværs-jakke. Og det er ikke tilfeldig.
Smak på det: ...all...værs...jakke...    Altså en jakke til all slags vær.
Regn, vind, sol og snø.
Jeg kan ikke unngå å tenke på, at på flesteparten av dagene er du sikkert ikke komfortabel i det hele tatt.
Litt for varm, litt for kald, litt for våt...Litt for utrendy og sporty liksom...
Du har kanskje inngått et kompromiss med garderobeskapet og visa-kortet.

Det er ukomfortabelt. Når det du egentlig har lyst på er 15 jakker, minimum, en til hver årstid, og alle de rare dagene i mellom der.

Men kompromisser går ikke bestandig.
Ønsker du deg en Louis Poulsen-lampe. Så er det kun en Louis Poulsen som kan fungere.
Ikke en kopi. Eller fem andre lamper du kan få for samme prisen
Den passer perfekt der den står på benken. Med den originale og rene logoen. Ekte vare.
Kjøpt på et sted som gir meg en god følelse. Og jeg er komfortabel med valget mitt...

Hva er skjønnhet?

Denne bloggen er ikke tenkt til å være en direkte promotering av butikken vår, men likevel blir det litt sånn, for vi har jo så mye fint! ;-)

Denne vasen for eksempel.

Observante lesere vet at vi for øyeblikket har trekning på akkurat denne. Men det er ikke poenget.
Den er bare slående vakker. Elegant. Ren. Den er lett å like.
Den ville vært like fin i et fjøs.  Den trenger ikke blomster en gang...

Undertegnede er i så heldig posisjon, at jobben min er å gjøre meg kjent med alle produktene vi har.
Og jeg forelsker meg pladask i hver enkelt vare. Sånn kan riktignok bli dyrt i lengden, men for meg vitner det om et fravær av fordomsfullhet.
Det å vurdere hver ting på sine egne prinsipper.
Materiale, funksjonalitet, linjer, form og farge, totalt sett, som et åndsverk.
Da blir alt vakkert...Bare fordi det er skapt slik det er...

Kan vi dra noen paralleller ut fra interiør-butikken og ut i hverdagen vår?